Lite om tannhelse i regjeringserklæringen
16. oktober tiltrer en ny regjering. I erklæringen som ble fremforhandlet på Sundvollen frem til 7. oktober sies det lite om tannhelse. På side 46 i erklæringen står det: "Barn og unge får tilbud om behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Det samme gjelder beboere i heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Regjeringen vil videreføre dette, men vil også vurdere å utvide tilbudet til andre pasientgrupper som opplever store tannhelseproblemer.
Regjeringen vil:
- Innføre bedre skjermingsordninger innen tannhelse for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter."
Før valget i september sto regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) langt fra hverandre i spørsmålet om offentlig finansiering av tannhelsetjenester. Fremskrittspartiet går i sitt program inn for at kostnadene til tannhelse på sikt skal behandles på lik linje med resten av kroppen. FrP vil med andre ord ha bedre refusjonsordninger for tannsykdommer, og på sikt redusere kostnadene til egenandeler på lik linje med øvrig helsebehandling. I tillegg vil partiet satse på økt utdanning for tannhelsepersonell og satse på forebyggende tannhelse. Høyre vil sikre at de som av sykdomsårsaker som fører til store tannhelseutgifter eller ikke er i stand til å ta vare på tennene sine, får bedre skjermingsordninger enn det som er i dag. Høyre vil ikke være med på å prioritere en generell skjermingsordning som skal gjelde for hele befolkningen. Høyre viser til Tannlegeforeningens utredninger som viser at en slik ordning vil føre til at den generelle befolkningen faktisk får en høyere tannlegeregning enn det de har i dag. Det vil koste mer å betale for den tannhelsetjenesten over skatteseddelen enn det det koster å betale den til tannlegen direkte selv.
NTF uttrykker tilfredshet med det regjeringserklæringen sier om tannhelse.
Fylkeskommunen består - oppgavene overføres?
Den offentlige tannhelsetjenesten ligger i dag forankret i fylkeskommunen. Det kan bli endret i kommende fireårsperiode, hvis dette blir en av oppgavene som overføres til kommunene som en prøveordning.
I regjeringserklæringen på side 47 heter det: "Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester, og skal være mest til for de som trenger det mest.
Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf samarbeidsavtalen. En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune. Det vil være en fordel for eksempel i vanskelige barnevernssaker, for ressurskrevende tjenester og for en bedre ledelse og utvikling av omsorgs- og utdanningstjenestene. Regjeringen vil invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.
Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for store for dagens kommunestruktur. Viktige beslutninger om kommunale oppgaver, som infrastruktur og grunnleggende velferdstjenester, er blitt flyttet vekk fra folkevalgte organer og til interkommunale selskaper. Regjeringen mener at dette har svekket demokratiet. En omfattende kommunereform vil derfor også være en demokratireform.
Regjeringen vil:
- Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.
- Innføre en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene."